Inkontinens og avføringsproblemer: typer, årsaker og behandling

Kontinens handler om evnen til å kontrollere blæren og tarmen – altså å bestemme selv når og hvor du later vannet eller har avføring. Når denne kontrollen svikter, bruker vi ordet inkontinens om ufrivillig lekkasje, og retensjon om at blæren eller tarmen ikke tømmes ordentlig. Dette er svært vanlige plager som rammer mennesker i alle aldre, og som i de aller fleste tilfeller kan lindres eller behandles godt. Denne guiden forklarer de ulike formene, hvorfor de oppstår – også ved nevrologiske sykdommer – og hvilke behandlinger, egenøvelser og hjelpemidler som finnes.

Hva betyr kontinens, inkontinens og retensjon?

Kontinens er kroppens normale kontroll over vannlating og avføring. For at alt skal fungere, må blæren og tarmen kunne lagre innhold, kjenne når de er fulle, og tømmes fullstendig når du selv ønsker det. Når dette samspillet mellom muskler, nerver og reflekser svikter, oppstår problemer som gjerne deles i tre grupper.

• Inkontinens er ufrivillig lekkasje av urin eller avføring. Du klarer ikke å holde tilbake, eller du rekker ikke frem til toalettet i tide.
• Retensjon betyr at blæren ikke tømmes helt, eller at du har vansker med å få startet vannlatingen. Urin som blir stående, øker risikoen for urinveisinfeksjon og i verste fall nyreskade.
• Forstoppelse er den vanligste tarmplagen, der avføringen blir hard og vanskelig å få ut.

Plagene er ikke farlige i seg selv for de fleste, men de kan ramme livskvaliteten hardt. Mange unngår fysisk aktivitet, sosiale situasjoner og reiser av frykt for lekkasje. Det gode budskapet er at det nesten alltid finnes tiltak som hjelper.

Hvilke typer urinlekkasje finnes?

Urinlekkasje deles inn etter hva som utløser den. Å vite hvilken type du har, er avgjørende, fordi behandlingen er forskjellig for hver av dem. Tabellen under gir en rask oversikt, og de viktigste formene forklares deretter.

Stressinkontinens (anstrengelseslekkasje)

Stressinkontinens er lekkasje som kommer når trykket i magen øker brått, for eksempel ved hoste, nysing, latter, løping eller løft. Årsaken er oftest svak bekkenbunnsmuskulatur som ikke klarer å holde urinrøret tett. Dette er den vanligste formen hos kvinner, og den henger blant annet sammen med graviditet, fødsel og overgangsalder.

Urgeinkontinens (hastverkslekkasje)

Ved urgeinkontinens kommer en sterk og plutselig vannlatingstrang som du ikke rekker å kontrollere før lekkasjen er i gang. Den skyldes ofte en overaktiv blære, der blæremuskelen trekker seg sammen uten at du har bestemt det. Formen blir vanligere med alderen og er den hyppigste typen hos menn.

Blandings-, overløps- og funksjonell inkontinens

Blandingsinkontinens er en kombinasjon av stress- og urgeinkontinens, og er svært vanlig. Overløpsinkontinens oppstår når blæren er så full at den renner over fordi den ikke tømmes skikkelig – dette henger ofte sammen med retensjon. Funksjonell inkontinens betyr at selve blæren fungerer, men at sykdom, nedsatt bevegelighet eller kognitive vansker gjør det vanskelig å komme seg til toalettet i tide.

Hvor vanlig er urinlekkasje?

Urinlekkasje er langt mer utbredt enn mange tror. I norske undersøkelser rapporterer omtrent én av fire middelaldrende kvinner at de har urinlekkasje, og forekomsten øker med alderen. Blant personer over 65 år anslås det at rundt 30 prosent er berørt, og kvinner rammes om lag dobbelt så ofte som menn.

Samtidig er dette et underbehandlet problem. Studier tyder på at så mange som halvparten av dem som har plager, aldri søker hjelp – ofte på grunn av skam eller en antakelse om at lekkasje «hører alderen til». Det stemmer ikke: alder er en risikofaktor, men lekkasje er ikke noe du bare må finne deg i.

Hva er avføringsproblemer?

Avføringsproblemer deles i hovedsak i to motsatte plager, og de kan paradoksalt nok opptre samtidig. Forstoppelse betyr at tarmen tømmes sjeldnere enn normalt, vanligvis definert som to ganger i uken eller sjeldnere, med hard og knollete avføring, mye pressing og en følelse av at tarmen ikke er helt tom. Avføringsinkontinens er det motsatte: ufrivillig tap av avføring eller luft fordi du ikke klarer å holde tilbake.

De to henger ofte sammen. Ved langvarig forstoppelse kan det danne seg en hard propp i endetarmen, slik at bare løs avføring siver forbi. Det kan se ut som diaré eller lekkasje, men den egentlige årsaken er forstoppelse. Da er riktig behandling å løse opp forstoppelsen, ikke å stoppe «diareen».

Hvorfor gir nevrologiske tilstander blære- og tarmproblemer?

Blære og tarm styres av nerver som går gjennom ryggmargen og hjernen. Når disse nervebanene skades, forstyrres både evnen til å kjenne at blæren eller tarmen er full, og evnen til å tømme dem kontrollert. Dette kalles en nevrogen blære eller en nevrogen tarm – «nevrogen» betyr at årsaken ligger i nervesystemet. Resultatet kan være både lekkasje og retensjon, avhengig av hvor skaden sitter.

Ryggmargsskade

En ryggmargsskade er en samlebetegnelse for skader i ryggmargen som gir redusert bevegelighet eller følelse. De aller fleste med ryggmargsskade får blæredysfunksjon. Skaden kan føre til at blæren mottar ufrivillige signaler om å trekke seg sammen, slik at urinen lekker, eller at signalene uteblir slik at blæren ikke tømmes. Fordi urin som blir stående kan skade nyrene, tømmes blæren oftest med engangskateter flere ganger daglig, en metode som kalles ren intermitterende kateterisering. Mange får i tillegg en nevrogen tarm med ufrivillig avføring, forstoppelse eller begge deler. I Norge følges denne pasientgruppen opp ved spesialavdelinger på Sunnaas sykehus, Haukeland universitetssjukehus og St. Olavs hospital.

Multippel sklerose (MS)

Multippel sklerose er en kronisk sykdom i sentralnervesystemet som kan ramme både fysiske og kognitive funksjoner, inkludert kontroll over blære og tarm. Mange opplever hyppig eller plutselig vannlatingstrang, mens andre har vansker med å tømme blæren helt. Også tarmen rammes ofte: rundt halvparten med MS oppgir tarmsymptomer av en viss grad, mens alvorlige plager rammer en mindre andel. Fordi MS utvikler seg ulikt fra person til person, varierer plagene mye, og en kombinasjon av forstoppelse og lekkasje er vanlig. Ubehandlede blæreplager kan påvirke sykdomsforløpet negativt, så det lønner seg å ta dem opp tidlig.

Ryggmargsbrokk (spina bifida)

Ryggmargsbrokk er en medfødt tilstand der strukturene rundt ryggmargen ikke er helt lukket under fosterutviklingen. Misdannelsen påvirker ikke bare bevegeligheten, men også blære- og tarmfunksjonen. De fleste barn med ryggmargsbrokk har en nevrogen blære og trenger derfor tett oppfølging for å beskytte nyrene, ofte med intermitterende kateterisering fra tidlig alder. Mange har også en nevrogen tarm som gjør det vanskelig å kjenne når tarmen er full, noe som kan gi både ufrivillig avføring og forstoppelse.

Hvordan behandles vannlatingsproblemer?

Behandlingen av urinlekkasje starter alltid med de minst inngripende tiltakene, og trappes opp bare ved behov. For de fleste gir enkle, ikke-invasive metoder god effekt uten bivirkninger.

• Bekkenbunnstrening er førstevalget, særlig ved stressinkontinens. Ved å trene musklene som omslutter urinrøret, kan mange redusere eller fjerne lekkasjen. Effekten kommer gradvis over uker til måneder.
• Blæretrening brukes mot urgeinkontinens og overaktiv blære. Du forlenger bevisst tiden mellom toalettbesøkene slik at blæren venner seg til å holde mer.
• Behandling av bakenforliggende årsaker er viktig. Urinveisinfeksjon, enkelte medisiner og forstoppelse kan utløse eller forverre lekkasje og bør utelukkes først.
• Medikamenter kan dempe en overaktiv blære, og lokal østrogenbehandling kan hjelpe kvinner etter overgangsalderen.
• Kateterisering brukes ved retensjon og nevrogen blære, oftest som ren intermitterende kateterisering flere ganger om dagen.

Hvordan behandles tarmproblemer?

Behandling av nevrogen tarm og vedvarende avføringsproblemer følger en «trapp» fra enkle tiltak til mer avanserte metoder. Man begynner alltid øverst og går nedover bare hvis det ikke er nok. Hos personer med ryggmargsskade bør utredning og behandling skje ved en spesialisert rehabiliteringsavdeling.

1. Konservativ behandling: fiberrikt kosthold, nok væske, fysisk aktivitet, faste toalettvaner og eventuelt avføringsmidler.
2. Digital stimulering: forsiktig stimulering av endetarmen for å utløse tømmingsrefleksen.
3. Transanal irrigasjon: tarmen skylles med vann via endetarmsåpningen ved hjelp av et kateter, slik at man tømmer seg regelmessig og unngår lekkasje mellom tømmingene. Dette introduseres når konservative tiltak ikke strekker til.
4. Sakral nervestimulering: en liten pacemakerlignende enhet påvirker nervene som styrer tarm og blære.
5. Antegrad tykktarmsskylling: skylling via en kirurgisk anlagt åpning på magen, slik at tarmen tømmes «ovenfra».
6. Stimulering av sakral nerverot: et implantat som aktiverer nerverøttene for å styre tømmingen.
7. Stomi: en kirurgisk løsning der tarmen ledes ut gjennom bukveggen til en pose, som siste utvei når andre metoder ikke fungerer.

Transanal irrigasjon hjelper mange, men effekten varierer, og metoden må prøves systematisk og evalueres jevnlig sammen med helsepersonell. Den passer ikke for alle, og noen trenger mer avanserte løsninger.

Hva kan du gjøre selv?

Mye kan bedres med enkle grep i hverdagen, uavhengig av årsak. Disse tiltakene er trygge å prøve og danner grunnlaget for all videre behandling.

• Tren bekkenbunnen. Regelmessig bekkenbunnstrening er dokumentert effektivt mot stressinkontinens og kan også hjelpe ved urgeinkontinens.
• Drikk fornuftig. For lite væske gir hard avføring og konsentrert urin som irriterer blæren; svært mye kaffe, te, cola og alkohol kan øke trangen.
• Spis fiber. Grønnsaker, frukt, fullkorn og eventuelt loppefrø (psyllium) gjør avføringen mykere og lettere å få ut. Kostholdsendringer alene er ofte ikke nok ved uttalt forstoppelse, men de er et viktig grunnlag.
• Vær i bevegelse. Jevnlig fysisk aktivitet stimulerer tarmen og støtter bekkenbunnen. Dette er en av flere måter å få en sunnere helse på som også virker forebyggende.
• Etabler faste toalettvaner. Tarmen er mest aktiv etter måltider, særlig etter frokost. Sett av ro og tid, og unngå å utsette trangen.
• Før dagbok. En enkel blære- eller tarmdagbok hjelper deg og legen med å se mønstre og finne riktig behandling.

Hjelpemidler og produkter

Diskré hjelpemidler kan gjøre hverdagen tryggere mens du jobber med årsaken til plagene. Utvalget er stort og omfatter blant annet absorberende produkter (bind og truser), engangskatetre, utstyr for transanal irrigasjon og hudpleieprodukter. Produkter finnes tilpasset menn, kvinner og barn, og mange tildeles på blå resept gjennom folketrygden når en lege har vurdert behovet.

Det lønner seg å velge riktig produkt ut fra dine behov fremfor det første og beste – riktig størrelse, absorpsjonsevne og passform avgjør hvor godt det fungerer. Produsenter gir ofte veiledning om å leve med blæreproblemer, og enkelte tilbyr gratis vareprøver slik at du kan teste ulike varianter før du bestemmer deg. Å bruke tid på å finne riktig løsning er en del av det å investere i egen helse.

Vanlige feil å unngå

Noen tabber går igjen og kan gjøre plagene verre eller forsinke riktig behandling.

• Å drikke mindre for å unngå lekkasje. Det gir mer konsentrert urin som irriterer blæren og kan forverre trangen – i tillegg til forstoppelse.
• Å overse forstoppelse. Ubehandlet forstoppelse kan gi overløp som feiltolkes som diaré, og kan presse på blæren og forverre urinlekkasje.
• Å vente for lenge med å søke hjelp. Mange venter i årevis, selv om de fleste kan få god effekt av behandling.
• Å bruke avføringsmidler feil. Store doser tatt sporadisk fungerer dårligere enn en tilpasset, jevn dose; for mye kan gi diaré.
• Å hoppe over oppfølging av nevrogen blære. Ved ryggmargsskade, MS og ryggmargsbrokk er regelmessig tømming og kontroll avgjørende for å beskytte nyrene.

Når bør du kontakte lege?

Ta kontakt med fastlegen dersom lekkasje eller tømmingsproblemer påvirker hverdagen din, eller hvis plagene er nye eller forverres. Du bør søke hjelp raskt ved blod i urin eller avføring, feber kombinert med smerter i rygg eller mage, en brå og vedvarende endring i avføringsmønsteret som varer mer enn et par uker, eller hvis du ikke klarer å late vannet i det hele tatt. For personer med en kjent nevrologisk tilstand er fast oppfølging viktig selv uten nye symptomer.

Friskrivning

Denne artikkelen er kun til generell informasjon og erstatter ikke undersøkelse, diagnose eller behandling hos helsepersonell. Inkontinens, retensjon og avføringsproblemer kan ha mange ulike årsaker, og riktig tiltak avhenger av en individuell vurdering. Ikke start, endre eller avslutt behandling på egen hånd. Kontakt fastlegen din eller se offentlig helseinformasjon på Helsenorge for råd tilpasset din situasjon. Ved akutte symptomer som høy feber, sterke smerter eller manglende evne til å late vannet, oppsøk legevakt.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Er urinlekkasje noe man bare må leve med når man blir eldre?

Nei. Selv om risikoen øker med alderen, er lekkasje ikke en uunngåelig del av det å bli eldre. De fleste kan redusere eller fjerne plagene med bekkenbunnstrening, blæretrening eller annen behandling. Det viktigste er å ta det opp med legen i stedet for å vente.

Hva er forskjellen på stressinkontinens og urgeinkontinens?

Stressinkontinens er lekkasje som utløses av fysisk anstrengelse som hoste, nys eller løft, og skyldes oftest svak bekkenbunn. Urgeinkontinens er lekkasje som kommer sammen med en sterk, plutselig trang du ikke rekker å kontrollere, og skyldes gjerne en overaktiv blære. Mange har en kombinasjon av de to.

Hva betyr nevrogen blære og nevrogen tarm?

Det betyr at årsaken til blære- eller tarmproblemet ligger i nervesystemet. Når nervene som styrer blære og tarm er skadet, for eksempel ved ryggmargsskade, MS eller ryggmargsbrokk, svikter både følelsen av å være full og evnen til å tømme seg kontrollert. Dette kan gi både lekkasje og retensjon.

Kan forstoppelse føre til lekkasje?

Ja. Langvarig forstoppelse kan danne en hard propp i endetarmen slik at bare løs avføring siver forbi, noe som ser ut som avføringsinkontinens. En full tarm kan også presse på blæren og forverre urinlekkasje. Derfor er det å behandle forstoppelsen ofte nøkkelen til å løse lekkasjen.

Hva er transanal irrigasjon?

Transanal irrigasjon er en metode der tarmen skylles med vann gjennom endetarmsåpningen ved hjelp av et kateter eller en ballong. Målet er å tømme nedre del av tarmen fullstendig til faste tider, slik at man unngår ufrivillig lekkasje mellom tømmingene. Metoden brukes særlig ved nevrogen tarm når konservative tiltak ikke er nok, og bør læres opp av helsepersonell.