Hodepine: typer, årsaker og når du bør kontakte lege

Nesten alle får hodepine fra tid til annen, og i de aller fleste tilfeller er det ufarlig og går over av seg selv. Men hodepine finnes i mange former, og i sjeldne tilfeller kan den være et tegn på noe mer alvorlig. Her får du en oversikt over de vanligste typene hodepine, hva de kan komme av, hva du kan gjøre selv – og hvilke varseltegn som gjør at du bør kontakte lege.

Hva er hodepine, og hvor vanlig er det?

Hodepine er en fellesbetegnelse på smerte i hodet eller i øvre del av nakken, og det er en av de vanligste helseplagene vi har. De fleste opplever hodepine jevnlig gjennom livet uten at det ligger noen alvorlig sykdom bak.

Leger deler hodepine i to hovedgrupper. Primær hodepine er hodepine som er selve plagen – det finnes ingen annen sykdom bak. Spenningshodepine, migrene og clusterhodepine hører hit. Sekundær hodepine skyldes noe annet, for eksempel forkjølelse, feber, bihulebetennelse, nakkeplager, for mye smertestillende – eller, i sjeldne tilfeller, alvorlige tilstander som hjernehinnebetennelse eller blødning. De aller fleste hodepiner er primære og helt ufarlige.

Hvilke typer hodepine finnes det?

Det er nyttig å kjenne forskjell på de vanligste typene, fordi årsak, varighet og behandling er ulik. Her er de du oftest hører om.

Tilfeldig (episodisk) hodepine

Dette er den hodepinen de fleste kjenner igjen: den dukker opp innimellom, varer gjerne noen timer og går over. Selv om vi kaller den «tilfeldig», er den sjelden helt tilfeldig – det ligger som regel en utløsende årsak bak, for eksempel stress, for lite søvn eller for lite mat og drikke.

Spenningshodepine

Spenningshodepine er den vanligste formen for hodepine. Smerten kjennes jevn og trykkende, ofte som et stramt bånd rundt hodet, og den er ikke pulserende. Den er vanligvis mild til moderat, forverres sjelden av vanlig aktivitet og er som oftest episodisk. Stress, anspente muskler i nakke og skuldre og tanngnissing er typiske bidragsytere.

Migrene

Migrene er anfall av ofte ensidig, pulserende hodepine som varer fra 4 til 72 timer. Smerten er gjerne moderat til kraftig og forsterkes av fysisk aktivitet, og den ledsages ofte av kvalme, oppkast og overfølsomhet for lys og lyd. Noen får forvarsel i form av «aura», for eksempel synsforstyrrelser. Migrene er vanlig: ifølge Norsk Helseinformatikk har rundt 15 prosent av voksne kvinner og omtrent 7 prosent av menn migrene.

Clusterhodepine (klyngehodepine)

Clusterhodepine er sjelden, men svært smertefull. Den gir intens, skjærende eller sprengende smerte, som regel bak eller rundt det ene øyet, og kommer i perioder («klynger») med flere anfall om dagen. Anfallene følges ofte av rennende øye og nese på den samme siden. Clusterhodepine bør utredes av lege.

Medikamentoverforbrukshodepine (MOH)

Medikamentoverforbrukshodepine oppstår paradoksalt nok av for hyppig bruk av smertestillende. Når kroppen venner seg til medisinen, kan hodepinen komme tilbake så snart effekten avtar, og du tar mer – en vond sirkel. Risikoen øker hvis du bruker vanlige smertestillende mer enn 15 dager i måneden, eller migrenemedisin mer enn 10 dager i måneden. Da bør du ta kontakt med fastlegen.

Anstrengelseshodepine

Anstrengelseshodepine utløses av fysisk anstrengelse, for eksempel hard trening eller tunge løft. Den rammer anslagsvis rundt 1 prosent av fysisk aktive voksne, oftest menn i 20-årene. Første gang du opplever hodepine i forbindelse med anstrengelse, bør den vurderes av lege for å utelukke andre årsaker.

Hva kan vanlig hodepine komme av?

Vanlig, tilfeldig hodepine har som regel en utløsende årsak, selv om den ikke alltid er lett å få øye på. De mest kjente utløserne er:

• Stress – både langvarig press i hverdagen og akutt stress før noe ubehagelig, som en vanskelig samtale eller en eksamen.
• For lite søvn – både for lite og uregelmessig søvn kan utløse hodepine.
• For lite mat og drikke – lavt blodsukker og væskemangel er vanlige årsaker. Får du for lite over tid, kan hodepinen vare lenger enn vanlig.
• Dårlig inneklima – varme og tett, tørr luft. Hodepine om kvelden skyldes ofte nettopp inneklima, og det kan hjelpe å lufte før du legger deg.
• Alkohol – spesielt «dagen derpå», der væsketap spiller en stor rolle.
• Infeksjon – forkjølelse, feber og luftveisinfeksjoner gir ofte hodepine.

Mange av disse henger sammen med livsstil. Jevn døgnrytme, nok væske og daglig fysisk aktivitet virker både forebyggende og lindrende for de fleste typer hverdagshodepine.

Hva kan du gjøre selv ved hodepine?

Ved vanlig hodepine kan du komme langt med enkle tiltak, og du trenger ikke alltid medisin. Start med det mildeste, og bruk smertestillende fornuftig.

Egenbehandling uten medisiner

Hvile i et rolig rom er ofte god «medisin», og en kald klut på pannen hjelper mange. Sørg for å drikke nok vann, få i deg litt mat hvis du ikke har spist, og slipp til frisk luft. Ved migrene er det som regel mest behagelig å hvile i et mørkt, kjølig og stille rom til anfallet gir seg.

Reseptfrie smertestillende – slik bruker du dem riktig

Hvis hodepinen er «dundrende» og vanskelig å hvile bort, kan du bruke reseptfrie smertestillende. Følg alltid pakningsvedlegget og ikke overskrid anbefalt dose:

• Paracetamol er førstevalget for de fleste. For voksne over 50 kg er vanlig dose 500–1000 mg opptil fire ganger i døgnet, med minst 4–6 timer mellom hver dose, og maksimalt 4000 mg i løpet av et døgn. For voksne som veier 40–50 kg er maksimal døgndose 3000 mg. For mye paracetamol kan gi alvorlig leverskade, så hold deg trygt under maksdosen.
• Ibuprofen (en betennelsesdempende type smertestillende, såkalt NSAID) kan være et alternativ. Følg dosen på pakningen, ta det gjerne sammen med mat, og unngå langvarig bruk, siden det kan irritere magen.

Paracetamol og ibuprofen kan i perioder kombineres hvis det ene ikke er nok, men ikke over tid, og ikke uten å ha lest pakningsvedlegget for begge. Blir ikke smertene bedre etter noen dager med smertestillende, bør du kontakte lege framfor å fortsette på egen hånd. Og husk: bruker du smertestillende svært ofte, risikerer du medikamentoverforbrukshodepine.

Før en hodepinedagbok

Plages du ofte av hodepine, kan det lønne seg å føre en enkel dagbok: når hodepinen kom, hvor lenge den varte, hva du spiste og drakk, hvor mye du sov, og hva du gjorde i forkant. Over tid avslører mønsteret ofte dine personlige utløsere. Finner du ikke ut hvorfor hodepinen stadig kommer tilbake, kan du få hjelp hos for eksempel Klinikk for alle, som kan hjelpe deg å kartlegge årsaken. Noen ganger er det ikke bare for lite vann eller søvn som er problemet.

Når bør du kontakte lege?

De aller fleste hodepiner er ufarlige, men enkelte varseltegn bør tas på alvor. Oppsøk lege, og ved akutte, kraftige symptomer ring nødnummer, hvis noe av det følgende gjelder.

Varseltegn som bør vurderes av lege

• Plutselig, svært kraftig hodepine som når full styrke i løpet av sekunder til få minutter («torden-hodepine»).
• En ny type hodepine du ikke har kjent før, eller hodepine som gradvis blir verre.
• Hodepine som forverres når du hoster, nyser, bøyer deg frem eller anstrenger deg – eller som vekker deg om natten eller er verst om morgenen.
• Hodepine sammen med høy feber og stiv nakke.
• Hodepine sammen med nevrologiske symptomer: synsforstyrrelser eller synstap, talevansker, lammelser, nummenhet, kraftig svimmelhet, kramper, personlighetsendring eller nedsatt bevissthet.
• Ny hodepine hos barn eller for første gang hos voksne over 50 år.
• Behov for smertestillende mot hodepine svært ofte (mer enn 15 dager i måneden).

Hvem ringer du?

Er situasjonen akutt og det står om liv – for eksempel plutselig, kraftig hodepine med nevrologiske symptomer, stiv nakke med høy feber eller nedsatt bevissthet – ring 113. Trenger du rask vurdering utenom fastlegens åpningstid, men det ikke er livstruende, ring legevakten på 116 117. For vedvarende eller tilbakevendende hodepine bestiller du vanlig time hos fastlegen, som kan vurdere henvisning videre ved behov.

Vanlige feil folk gjør ved hodepine

Noen vaner gjør vondt verre. De vanligste fallgruvene er:

• Å ta smertestillende for ofte. Hyppig bruk kan føre til medikamentoverforbrukshodepine. Teller du mange tablettdager i måneden, snakk med fastlegen.
• Å overskride maksdosen. «Litt ekstra» paracetamol er ikke ufarlig – for mye kan skade leveren.
• Å ignorere utløserne. Å behandle symptomet igjen og igjen uten å se på søvn, væske, stress og måltider gir sjelden varig bedring.
• Å avfeie varseltegn. En helt ny, uvanlig eller plutselig kraftig hodepine skal ikke bortforklares – den bør vurderes.
• Å tro at trening alltid er skadelig ved hodepine. For de fleste typer hverdagshodepine virker regelmessig aktivitet forebyggende, selv om hard anstrengelse midt i et migreneanfall bør unngås.

Hvordan kan du forebygge hodepine?

Mye hodepine kan forebygges med jevne, enkle vaner. Det mest effektive er å ta vare på det kroppen trenger daglig: nok søvn, regelmessige måltider, nok væske og mindre vedvarende stress. Pauser fra skjerm, god arbeidsstilling og lufting av rom du oppholder deg lenge i, hjelper mot spenningshodepine.

Fysisk aktivitet er en av de best dokumenterte forebyggende tiltakene, og gevinstene strekker seg langt utover hodet – det er blant de mange fordelene med trening, som bedre søvn og mindre stress. Å se helsen i sammenheng – fysisk, mental og sosial – gir best effekt over tid, noe du kan lese mer om i vår guide til å få sunnere helse. For mange lønner det seg rett og slett å investere i helsen på denne måten, framfor å behandle plager etter hvert som de kommer.

Ansvarsfraskrivelse

Denne artikkelen gir generell informasjon om hodepine og er ikke en medisinsk vurdering, diagnose eller behandling. Doser og råd kan ikke erstatte pakningsvedlegg eller veiledning fra lege, farmasøyt eller annet helsepersonell. Ved vedvarende, uvanlig eller plutselig kraftig hodepine, eller ved tvil, bør du kontakte fastlege eller legevakt (116 117). Ved akutte, livstruende symptomer ring 113.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Hvor lenge er det normalt at hodepine varer?

Vanlig, tilfeldig hodepine varer gjerne fra noen timer til en dag og gir seg med hvile, væske og eventuelt smertestillende. Migreneanfall kan vare fra 4 til 72 timer. Hodepine som varer i flere dager, stadig kommer tilbake eller ikke lar seg lindre, bør vurderes av lege.

Er det farlig å ta paracetamol og ibuprofen samtidig?

Nei, for de fleste er det trygt å kombinere paracetamol og ibuprofen i en kort periode hvis det ene ikke er nok, så lenge du følger dosen på pakningsvedlegget for begge. Du bør ikke bruke dem fast over tid uten å snakke med lege eller farmasøyt, og ibuprofen bør tas med forsiktighet ved magebesvær.

Kan smertestillende gi mer hodepine?

Ja. Bruker du vanlige smertestillende mer enn 15 dager i måneden, eller migrenemedisin mer enn 10 dager i måneden, kan du utvikle medikamentoverforbrukshodepine. Da gir medisinen etter hvert mer hodepine enn den lindrer. Kontakt fastlegen hvis du kjenner deg igjen.

Når bør jeg ringe 113 ved hodepine?

Ring 113 ved plutselig, svært kraftig hodepine som kommer på sekunder, eller ved hodepine sammen med nedsatt bevissthet, kramper, lammelser, talevansker, synstap eller stiv nakke med høy feber. Dette er sjeldne, men potensielt alvorlige situasjoner som krever rask hjelp.

Hvordan vet jeg om jeg har migrene eller spenningshodepine?

Spenningshodepine kjennes jevnt trykkende, ofte som et bånd rundt hodet, og forverres sjelden av aktivitet. Migrene er gjerne ensidig og pulserende, forsterkes av aktivitet og ledsages ofte av kvalme og overfølsomhet for lys og lyd. Er du i tvil, kan en hodepinedagbok og en vurdering hos fastlegen gi svar.